God inneluft tilhører alle

Administrerende direktør Mervi Ahola leder Finnish Indoor Air Association, som aktivt har delt informasjon i Finland i over 30 år. Et godt inneklima er summen av mange faktorer, og det drives stadig ny universitetsforskning på temaet. Foreningen er et viktig bindeledd for å øke dialogen mellom forskere i byggebransjen og de som trenger informasjon.

I de nordiske landene har kravnivået i byggeforskriftene tradisjonelt vært høyere enn i resten av Europa. For eksempel, i Finland, inneholder de også minimumskrav for ventilasjonsluftmengden til bygninger. Det er faktisk vanskeligere å verifisere implementeringen av praksisen.

VVS-feltet er en kombinasjon av teknologi og nærhet til mennesker

Mervi Ahola i den finske inneluftforeningen har praktisk talt jobbet med inneluftkvalitet gjennom hele sin arbeidskarriere. Vi ba henne fortelle oss hvem som har ansvaret for god inneluft. I begynnelsen av intervjuet er det interessant å høre hva som gjorde at hun spesifikt valgte Master of Science i VVS-studier.

– I starten var jeg interessert i kombinasjonen av teknologi og nærhet til mennesker. Inneluften er praktisk talt på sitt beste når du ikke en gang legger merke til det. I dette tilfellet bringer den menneskelige innflytelsen og den ervervede erfaringen og kunnskapen en annen dimensjon til teknologien.

– Når temaet diskuteres, er det greit å først verifisere hva som menes med ulike begreper. Når man snakker om inneluftkvalitet, inkluderer det automatisk mulige forurensninger. I tillegg til renslighet inkluderer inneklimaet også termiske forhold. Tilsvarende dekker innemiljøet også lys og akustikk i tillegg til ovennevnte, utdyper Ahola.

Hun understreker samtidig at ventilasjon spiller en vesentlig rolle for å skape god inneluft, men vel så viktig er tilstanden til bygningenes konstruksjoner og vedlikehold gjennom livssyklusen.

Hvem tar ansvar for inneluften?

I offentlig diskusjon blir inneluftkvalitet lett tatt opp i forbindelse med problemer som muggskadde bygninger.

– Dette er et emosjonelt tema og artikler som får synlighet i media/sosiale medier påvirker også opinionen. Når det gjelder beste praksis, skiller det folk tydelig. Vårt mål i foreningen er å produsere faktabasert informasjon for å understøtte løsninger. I dag helt ned til forbrukernivå.

Ahola minner om at foreningen driver upartisk og har nettverk med mange ulike organisasjoner, næringslivet og myndigheter. Universitetsforskare i byggebransjen samt praktiske fagfolk i eiendomsforvaltning er representert i foreningens styre.

– Ja, god inneluft er en sak for alle parter i eiendommens livsløp, men til syvende og sist er det grunneiers ansvar. Ansvaret starter tross alt hos kunden, med andre ord hva slags kvalitetsnivå som kreves. Og derfra renner det til pultene til arkitekten og VVS-designeren og videre til entreprenøren. Etter bygging er det viktig at vesentlig informasjon om eiendommen overføres til vedlikehold, som har som oppgave å sørge for at forholdene holder seg gode også under bruk. I hele kjeden er det behov for kommunikasjon mellom partene. Hvis det gjøres feil i byggefasen, eller riktig utstyr er installert feil, kan man ikke oppnå suksess, oppsummerer Mervi Ahola.

Ahola vektlegger hele kjedens ansvar likt. Selv den siste i kjeden, dvs. brukeren av eiendommen bærer sin del av ansvaret.

– Livsstilen til brukerne og beboerne i lokalene påvirker naturligvis kvaliteten på inneluften. I tillegg kan det å neglisjere vedlikeholdstiltak og nødvendig vedlikehold raskt ødelegge en godt planlagt og bygget helhet.

Finnish Society of Indoor Air Quality and Climate (FISIAQ) er en ideell forening som fremmer arbeidet for et sunt og behagelig inneklima. Foreningen gir informasjon fra forskning til praksis og utdanner brukere og eiere av bygninger for å opprettholde et godt inneklima. FISIAQ ble grunnlagt i 1990 og arrangerte inneluftkonferansen i 1993.

13.9.2023